Enda en fornøyd Green Focus kunde som er blitt Miljøfyrtårnsertifisert. Gratulerer Interkit AS!

Vinmonopolet har som mål å være Norges ledende faghandelskjede på miljø. Det har medført at polets 289 butikker, nettbutikken og kjedekontoret nå er sertifisert som Miljøfyrtårn. Klimaminister Tine Sundtoft lar seg imponere: – Når jeg ser hva Vinmonopolet får til, bekrefter det min klimaoptimisme. De har forstått at det grønne skiftet lønner seg.

Å bli ledende er et hårete mål, men for Rolf Eriksen, miljørådgiver i Vinmonopolet, er engasjementet for miljøledelse nærmest grenseløst. Som miljørådgiver tar han grep der det betyr mest, og får støtte fra ministeren.

– Det at hele konsernet nå er miljøsertifisert er imponerende. Miljøledelse er viktigere enn noen gang. Dersom ledere ikke forstår at klima og miljø er en sentral rammebetingelse, vil vi ikke klare å gjennomføre det grønne skiftet, sier Sundtoft.

Selv trekker Eriksen frem miljøkonsulentene som en viktig suksessfaktor. I følge ham sikrer de tretten konsulentene i Vinmonopolet både nødvendig kompetanseheving og en kontinuerlig forbedring av miljøarbeidet.

– Miljøfyrtårnarbeidet er blitt en del av «linja» og er integrert i hele organisasjonen til Vinmonopolet, opplyser Rolf Eriksen.

Gir resultater
For Vinmonopolet er sertifiseringen og arbeidet med miljøledelse noe mer enn symboler og en kamp om å bli best i klassen. Miljørådgiveren er ikke i tvil om at det også gir resultater både for økonomien og arbeidsmiljøet i virksomheten:

– Først og fremst har det bidratt til en revitalisering av HMS-arbeidet i butikkene, blant annet gjennom at vi nå har en bedre dokumenteringsordning.

Også på bunnlinja forteller Eriksen om positive konsekvenser ved å være et Miljøfyrtårn.

– Etter hvert som vi fikk utviklet egne verktøy for å følge opp avfallsdata og energidata på butikknivå, har vi oppnådd store besparelser. For eksempel har vi spart over 1,2 mill. kWh ved å overvåke og følge opp unormal energibruk i butikkene.



Miljøstrategien til Vinmonopolet sier at de også skal et miljøfokus ut mot kundene som møter Vinmonopolet i nettbutikken og utsalgene over hele landet. For Eriksen er det et viktig neste skritt for virksomheten.

– Foreløpig merker ikke kundene våre så mye til miljøfyrtårnarbeidet, men strategien vår sier at vi skal legge til rette for miljøbevisste kunder. Det tar vi tak i nå!


Næringslivet er avgjørende
Klimaminister Tine Sundtoft er klimaoptimist, men tydelig på at det også krever tilpasning fra næringslivet.

– I fjor la kommisjonen for økonomi og klima, der Jens Stoltenberg var en av medlemmene, frem rapporten ”The New Climate Economy”. Rapporten konkluderer med at verden kan oppnå både bedre vekst og bedre klima, men da er det avgjørende hvordan veksten skjer.



I følge ministeren er innsatsen fra næringslivet og virksomheter som Vinmonopolet avgjørende for å nå lavutslippssamfunnet i 2050.

– Vi trenger slike aktører som viser vei for andre og velger miljøvennlig. Vinnerne vil særlig være de som er tidlig ute, slår Tine Sundtoft fast.

Fakta:

• AS Vinmonopolet er heleid av staten, og Hill- Marta Solberg er styreleder.
• Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl.
• De har 297 butikker fordelt over hele landet, samt en egen nettbutikk.
• Per 31.12.2012 hadde Vinmonopolet 1805 ansatte, hvorav 675 heltidsansatte.
• Vinmonopolet har sertifisert 289 butikker, nettbutikken og kjedekontoret som Miljøfyrtårn.
• Sertifiseringen har blant annet medført at de har spart over 1,2 mill. kWh i energibruken i butikken.

Toppfoto fra utdelingen av miljøfyrtårndiplomet i Os. Fotograf Kjetil Vasby Bruarøy, Midtsiden. 
Foto av Tine Sundtoft. Fotograf Randi Røinaas Lomeland, Ordkraft
Kilde: Miljøfyrtårn

Hotell Norge i Kristiansand har vært Miljøfyrtårn i 18 år.  – Det har helt klart vært lønnsomt for oss å være Miljøfyrtårn, og vi tenker miljø på alle investeringer vi gjør ved hotellet, sier driftsdirektør Ove Aasen. 

Av: Randi Røinaas Lomeland, Ordkraft

Første Miljøfyrtårn-hotell i Norge

En rekke hoteller og kjeder som “De historiske” og “Thon hotels” miljøfyrtårnsertifiserer alle sine hoteller. Hotell Norge i Dronningensgate i Kristiansand var først ute med sertifikat nr 3. De har vært sertifisert siden 25. september 1997, og ble i 2013 resertifisert etter snart 18 år som Miljøfyrtårn. Og til tross for press fra kjeden de er partnerhotell til om å bytte til kjedens miljøsertifisering – har hotellet valgt å holde på Miljøfyrtårn, forteller Aasen:

– Det er jo litt stas at vi har vært med fra starten, og for oss er det viktig å være Miljøfyrtårn, blant annet fordi de er Norges største miljøsertifisering. Det har også å gjøre med synlighet – og våre gjester og kunders gjenkjennelse av miljøsertifikatet og merkevaren Miljøfyrtårn.

Lønnsomt å være Miljøfyrtårn

– Investeringene i miljø viser seg på bunnlinja, det er lønnsomt for oss å være miljøvennlige. Stort sett alle investeringene vi gjør med Miljøfyrtårn er i seg selv gode, når vi måler i kroner og øre. Reduserer vi strøm og bruker mindre såpe når vi rengjør rom, er vi også med på å forbedre egen økonomi. Det har helt klart vært lønnsomt for oss å være Miljøfyrtårn, og vi tenker miljø på alle investeringer vi gjør ved hotellet, sier Aasen.

– Den årlige miljørapporteringen og resertifisering hvert tredje år bidrar til at vi holder oss på hugget og stadig får mulighet til å forbedre våre miljøprestasjoner. Vi har også sett en stor økning i antall miljøsertifiserte bedrifter blant våre leverandører, og vi er også mer bevisst på å synliggjøre Miljøfyrtårn-logoen i anbud og brev til kunder, sier han.

18 år som Miljøfyrtårn

Gjennom disse 18 årene har også selve sertifikatet Miljøfyrtårn endret seg, fra å være et prosjekt i Kristiansand kommune med lokale partnere – til å bli en nasjonal stiftelse med godt over 4500 godkjente Miljøfyrtårn over hele landet.

– Prinsippene for sertifikatet er de samme, men det har gjennom årene blitt flere og strengere krav til oss som Miljøfyrtårn. De nye skjemaene og miljørapporten er også bedre nå – hvor vi lettere kan se utviklingen og resultatene våre fra år til år, sier Aasen.

Trivsel i front

Arbeidsmiljø og trivsel for personalet ved hotellet har vært en sentral del av miljøarbeidet. Hotellet har utarbeidet en rekke tiltak for trening og fysisk aktivitet, og har et lavt sykefravær.

– Fysisk aktivitet og trivsel virker inn på ansattes arbeid. Vi har en rekke HMS-tiltak som er med på å holde sykefraværet lavt og trivselen blant ansatte høy, sier Aasen.

Det er også gjort spesielle grep for renholderne, som bruker mindre såpe ved vasking av rommene. Det er bra både for miljøet, for renholderne og for hotellets lommebok. På rommene er det også kildesortering av avfall, som renholdspersonellet går gjennom og sørger for at avfallet sorteres riktig. Hver etasje har egne sorteringsstasjoner for avfall.

Nytt syn på økologiske varer

– Det var lenge vanskelig å få tak i gode økologiske varer, og for restauranten vår var bare den beste kvaliteten god nok. Men de siste årene har utvalget av økologiske varer blitt bedre – og det er dermed lettere å klare Miljøfyrtårns krav til andel økologiske innkjøp, forteller Aasen.

En baker som tidligere jobbet på hotellet var sterkt plaget av allergier og sår hud. Etter at bakeren jobbet i ett år på et rent økologisk bakeri på Vestlandet ble han kvitt alle sine allergier – og etter dette har også Aasen fått et nytt syn på økologiske varer.

– Bakeren er et vitnesbyrd for økologiske varer. Det er en sterk tale om økologisk mat, som gjør at jeg merker at vi har begynt å tenke annerledes her ved hotellet. Bør også vi kun bake økologiske brødvarer? Vi er nå i ferd med å gjøre noen grep, og ser nå på hvilke store varegrupper vi eventuelt kan endre til økologiske produkter, forteller Aasen.

Kilde: miljofyrtarn.no

101 organisasjoner står sammen om en klimakampanje rettet mot de politiske partiene, kommuner og fylkeskommuner. Miljøsertifisering er ett av 8 tiltak i klimavettreglene.

Det er Framtiden i våre hender som har utviklet kampanjen sammen med en rekke organisasjoner. Hovedmålet med klimavettreglene er å gjøre klimaspørsmål til et tema i kommunevalgkampen i 2015.

– For mye av klimapolitikken gjøres til internasjonale og nasjonale spørsmål, mens hva som skjer i en kommune oppleves som langt mer relevant for folk flest. Det sier Christoffer Ringnes Klyve, leder for klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender.

– Kommunene har også innflytelse over en betydelig andel av klimagassutslipp, for eksempel gjennom arealplanlegging. Derfor har vi laget en oversikt over gode klimatiltak på kommunalt nivå, med eksempler på kommuner som har fått til bra ting, sier Ringnes Klyve.

Utover høsten har kampanjen lokalpolitikere og partier som målgruppe, men når valgkampen foran kommunevalget i 2015 starter vil også velgere være en viktig målgruppe.

De 8 klimavettreglene:

• Klimasmart planlegging
• Grønn transport
• Miljøvennlig energi og bygg
• Miljøsertifisering og grønt forbruk
• Grønt næringsliv og grønne jobber
• Klimatilpasning
• Klimavennlig mat
• Fossilfrie investeringe

Kilde – miljofyrtarn.no

Partiets landsmøte vedtok i helgen en lang rekke innskjerpelser i miljøsektoren. 

– Dette er et veldig gledelig signal fra regjeringspartiet Høyre. Nå håper vi landets kommuner mobiliserer for å miljøsertifisere egne virksomheter. Mange kommuner er i gang – og en del har allerede sertifisert alle sine enheter som Miljøfyrtårn. Vår nye hovedkontormodell og tilhørende miljø- og klimaregnskap er effektive verktøy for kommuner som arbeider med miljøsertifisering. Miljøfyrtårn krever konkret handling og gir målbare resultater, sier Morten Leuch Elieson, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Aftenposten omtaler saken 11. mai: 

– Høyre-folk er opptatt av miljø og utålmodige etter å komme i gang med ting som gir reelle resultater. Vi er løsningsorienterte. Månelandingsretorikken er byttet ut med handlingskraft, sier Høyres Nikolai Astrup til Aftenposten.

Her er flere av punktene partiet går inn for:

• Innføre lav- eller nullutslippsstandard ved kjøp av alle nye tjenestebiler, så lenge teknologien er tilgjengelig.
• Krav om lav- eller nullutslippsstandard for nye busser, rutebåter og drosjer.
• Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen 2019.
• Passivhusstandard for alle nye kommunale bygg fra 2015 og nær nullenergistandard fra 2020.

Statsminister Erna Solberg ønsker et grønnere samfunn – og skrev i en kronikk 11. mai at vi trenger konkret handling:
“Det har vært skrevet og sagt mye om miljø og klima. Ingen kan konkurrere med Norge når det gjelder dokumenter og utredninger om klimaendringer. Vi har hatt klimamelding, klimakur, klimaløft og ny klimamelding. Nå diskuteres en klimalov. Noen snakker om en tredje klimamelding. Men det er ikke dette vi trenger. Det vi trenger nå er konkret handling og færre tonn CO2 i atmosfæren.”

Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter reduserer årlig sine co2-utslipp gjennom blant annet tiltak innen energieffektivisering og transport.

I snart 20 år har Miljøfyrtårn vært en miljøsertifisering for virksomheter som tar miljøansvar i praksis, i dag er det mer enn 4500 godkjente Miljøfyrtårn i Norge.

 FOTO: Pressefoto – Høyre

De fleste Miljøfyrtårn-virksomhetene leverte sin miljørapport for 2013 i slutten av mars. Vi bruker tallene til å utarbeide en samlet forskningsrapport på effektene av å være miljøsertifisert. Men mange er kanskje ikke bevisste på at miljørapporten vel så mye er et nyttig verktøy for den enkelte virksomhet?

Årets nye rapportskjema gjør det enda enklere å hente ut nyttig statistikk om eget miljøarbeid.

Rapporten du kan hente ut sammenligner energi, sykefravær, avfall, transport og klimaeffekter over tid. Tall og grafer som viser at miljøarbeidet i en virksomhet faktisk virker, er for de fleste motiverende informasjon og kan brukes til å skape engasjement både blant ansatte og ut mot markedet.

Slik drar du nytte av «ut-rapporten»:

– Presenter tall og statistikk i et allmøte for de ansatte.
Erfaringsmessig gir dette mulighet for å feire alle forbedringer og samtidig få en god samtale om hva man ikke får til. Kanskje er det tid for en liten kakefeiring av godt miljøarbeid?

– Bruk nøkkeltall og grafer rett inn i årsberetninger til styre og eiere.
Regnskapsloven sier at man skal gjøre rede for miljøbelastninger, denne statistikken kan være en enkel måte å imøtekomme dette kravet.

– Synliggjør dine miljøprestasjoner
Den årlige miljørapporten kan gjerne synliggjøres både på intranett og ut mot offentligheten på nettsider og sosiale medier.

– Kontakt media 
Store miljøforbedringer og økonomiske besparelser er faktisk også en sak for lokalaviser og bransjetidsskrifter og kan være omdømmebyggende.

Artikkel gjengitt fra Miljøfyrtårns sider

– Det offentlige har en enorm makt til å flytte næringslivet i grønn retning og være en medspiller for gode grønne valg. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ble utfordret da hun møtte 90 representanter for næringslivet – med Steinar Olsen fra Stormberg i spissen – på et frokostmøte på Grønt Senter i dag.

– Det skal være kommersielt interessant å drive miljøvennlig og lønnsomt. Det blir ingen bærekraftig framtid uten bærekraftige bedrifter. Vi må balansere fremtidig verdiskapning samtidig som vi tar vare på miljøet. Lavutslipp er ingen luftig visjon, vi kan velge å dilte etter eller være i front når vi møter framtiden. Næringslivet har våknet, og da må ikke politikerne sove, fortalte Tine Sundtoft under møtet.

Samarbeid for grønn næringsutvikling
Det var Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Grønt senter, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Kristiansand kommune og Klimapartnere som inviterte ministeren og næringsliv til frokostmøte fredag 17. januar. Og ministeren hadde ros til de fremmøtte:

– Det er lett å skryte av denne landsdelen fordi det har skjedd mye. Det offentlige har lenge vært i front og hatt stort fokus på miljø, Kristiansand kommune har hatt klimafokus siden midten av åttitallet og den nasjonale stiftelsen Miljøfyrtårn har også sitt utspring herfra. Miljøfyrtårn har blitt en stor suksess og har store potensialer videre. Grønn atferd gir resultater på bunnlinja, og da smitter det, sa Sundtoft.

Bremsekloss for grønne valg
For næringslivet kan blant annet lovverk og skatteregler oppleves som en bremsekloss for grønne valg. Steinar Olsen i Stormberg etterlyser incentiver fra det offentlige som skal gjøre det lønnsomt å velge miljøvennlig:

– Om vi ønsker å spandere busskort på våre ansatte for at de skal reise miljøvennlig til jobb, må både bedrift og ansatt skatte av dette. Derimot er det ingen skatteregler for ansatte som har gratis parkeringsplasser på jobben. Vi trenger det offentlige som en medspiller – og ikke som motspiller, fortalte Olsen, som nylig vant over staten i kravet om å få fradrag for utgifter til frivillige klimakvoter.

Miljø lønner seg
Miljøfyrtårnsertifiserte Thon Hotel Arendal har opplevd at satsningen på miljø lønner seg – og resultatet er snudd fra minus til pluss. Hotelldirektør Erik Riis Jacobsen hadde også en oppfordring til ministeren om at det offentlige som innkjøpere – må bli flinkere til å velge de grønne løsningene.

Odd von Porat Fiane fra Gumpens Auto fulgte opp: Offentlige incentiver må gjøre at det lønner seg for næringslivet å være miljøvennlig. Det offentlige må også i større grad benytte seg av innkjøp fra de som er og kan dokumentere at de er miljøbevisste.

Vil bli best i Norge
Og næringslivet i Kristiansandsregionen ønsker en satsning på miljø:
– Vi ønsker å gå i front og være best i landet på miljø. Vi ønsker å etablere et grønt pilotprosjekt med Kristiansand kommune – for å bli den beste miljøbyen i Norge, fortalte leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Anita Dietrichson.

Svein Tveitdal i Klimapartnere mener landsdelen nå har en kjempemulighet til å bli ledene på grønn næring i Norge:
– Vi har mange flotte planer, men dårlig framdrift. Det offentlige på Agder kjøper inn tjenester og leveranser for mange milliarder årlig. Å ha en miljøminister fra Sørlandet er en kjempemulighet for grønt næringsliv.

– Miljøarbeid i næringslivet handler om miljøledelse – og at ledelsen i virksomhetene ser og griper utfordringen i å innføre miljøledelse. Miljøfyrtårn er ett av verktøyene for miljøledelse som virker, fortalte daglig leder for Stiftelsen Miljøfyrtårn, Morten Leuch Elieson.

Artikkel gjengitt fra Miljøfyrtårn.no

Virksomheter som er Miljøfyrtårn har et lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det viser Resultatundersøkelsen for 2012. 

Undersøkelsen baserer seg på data innrapportert fra 4122 miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og den er kontrollert av NTNU.

Resultatundersøkelsen viser utviklingen i prestasjoner innenfor områdene sykefravær, energiforbruk, avfallsmengder og avfallssortering, innkjøp og transport. I tillegg er det gjennomført en benchmarking for å se nærmere på prestasjonene til virksomhetene innenfor bransjene kontorvirksomhet, barnehage, butikk, skole og hotell.

Undersøkelsen for 2012 viser: 

• Lavere sykefravær hos sertifiserte virksomheter
• 
Noe økt energibruk
• Positiv avfallsutvikling
• 
Innkjøp av flere miljømerkede produkter

Kortversjon av resultatundersøkelsen 2012 
Fullversjon av resultatundersøkelsen for 2012

Miljøfyrtårns miljørapporteringssystem brukes som verktøy for å måle miljøeffektivitet.

I flere av bransjene har virksomheter vært miljøfyrtårnsertifisert over tid, og man vil dermed kunne se resultatene av å innføre Miljøfyrtårn som et miljøledelsessystem over tid.